Revidert DIN 18040: Hva som vil endres når det gjelder barrierefrie dører, brannvern og bygningsplanlegging
Standardserien DIN 18040 er et viktig planleggingsgrunnlag for barrierefri bygging i Tyskland og blir for tiden harmonisert med den europeiske standarden DIN EN 17210 om barrièrefrihet og brukervennlighet i det bebygde miljøet. Arkitekt, fagplanlegger for barrierefri bygging og GEZE-ekspert Günther Weizenhöfer er leder for den ansvarlige DIN-arbeidsgruppen og gir her et innblikk i hvilke relevante endringer dette vil medføre for dører og deres betjeningskrefter, brannvern og barrierefri selvredning for arkitekter, fagplanleggere og bygningsoperatører.
Hva regulerer DIN 18040?
Barrierefrie dører i rømnings- og redningsveier kan redde liv. © lake.office / GEZE GmbH
Standardserien DIN 18040 beskriver planleggingsgrunnlag for barrierefri bygging:
- DIN 18040-1 gjelder bygninger som er åpne for allmennheten,
- DIN 18040-2 boligbygg,
- DIN 18040-3 om offentlig trafikk og uteområder.
Målet med denne standardserien er å utforme det bebygde miljøet slik at det kan benyttes av mennesker med funksjonsnedsettelser på vanlig måte, uten særlige vanskeligheter og i utgangspunktet uten hjelp fra andre.
DIN 18040 måtte revideres for å være i samsvar med den europeiske standarden DIN EN 17210.
MER OM REVIDERINGEN AV DIN 18040
Hvorfor blir tilgjengelig selvredning stadig viktigere i planleggingen?
Brukervennlighet blir stadig viktigere for barrierefri planlegging. © lake.office / GEZE GmbH
En vesentlig endring i den reviderte DIN 18040 gjelder barrierefri selvredning. Målet med dette er at personer i en faresituasjon skal kunne bevege seg til et trygt område så selvstendig som mulig og uten hjelp fra andre. Dette er spesielt relevant når det gjelder brannvern. Tradisjonelle redningskonsepter legger ofte til grunn at personer med nedsatt funksjonsevne vil få hjelp av andre tilstedeværende personer. Men hva skjer hvis det ikke er andre personer til stede? Barrièrefrihet og selvredning må derfor tas i betraktning allerede i brannvernskonseptet.
For arkitekter og brannvernsplanleggere betyr dette at det kan stilles spesielle krav til dører i rømnings- og redningsveier. Spesielt brann- og røykbeskyttelsesdører blir et kritisk punkt i denne sammenhengen, fordi de på den ene siden må lukkes pålitelig, og på den andre siden må forbli tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kreftene som utøves på dører: Hvorfor er den faktiske kraften på håndtaket avgjørende?
Når det gjelder barrierefri planlegging av dører, fører betjeningskraften ofte til misforståelser: I tidligere planleggingspraksis ble det ofte kun tatt hensyn til innstillingen av dørlukkeren. Men dette alene sier ikke noe om hvor mye kraft en person faktisk trenger for å åpne en bestemt dør. Dørbredde, kraftforhold, tetninger, hengsler, trykkforhold og andre faktorer kan påvirke den nødvendige kraften. Den reviderte standarden DIN 18040 omhandler derfor den betjeningskraften som faktisk skal måles ved håndtaket: For visse branndører er grenseverdien 50 newton.
Til sammenligning: For arbeidsplasser utformet barrierefritt fastsetter den gjeldende ASR V3a.2 en maksimal kraft på 25 N for visse grupper av ansatte ved åpning av manuelt betjente dører og ved betjening av manuelt betjente dørbeslag. For planleggere er denne forskjellen viktig: DIN 18040 og arbeidsmiljøloven har ulike anvendelsesområder og må ikke byttes ut med hverandre uten nærmere vurdering.
Tilgjengelige dører krever så lave terskler som mulig. © Jürgen Biniasch / GEZE GmbH
Hva betyr egentlig den nye terskelhøyden for detaljplanleggingen?
Et annet punkt i den reviderte utgaven av DIN 18040 vil omhandle den tillatte høydeforskjellen ved terskler: I utgangspunktet bør barrierefrie overganger utformes uten nivåforskjell. Dersom det er teknisk uunngåelig, må høydeforskjellen ikke være større enn 1 cm. Planleggingen av terskelen berører flere produktgrupper samtidig. Gulvkonstruksjon, tetthet, drenering, dørsystem og tilstøtende flater må koordineres i god tid. Hvis disse grensesnittene først vurderes under utførelsen, kan det bli betydelig mer arbeidskrevende – eller til og med umulig – å utforme detaljene i henhold til standardene.
Hvilken rolle spiller byggautomasjon når det gjelder barrierefrie dører?
Når man snakker om barrierefrie dører, tenker man først og fremst på automatisering med drivverk. I dag må dører imidlertid ofte oppfylle flere krav samtidig, for eksempel brannvern, styring av rømningsveier, adgangskontroll, barrièrefrihet og automatisk dørstyring. Dette fører for det første til at det oppstår sammenhenger mellom kravene, som til dels også kan være motstridende. For det andre kan det oppstå behov for å styre dører på avstand eller videresende informasjon om dørenes status til eksterne enheter. Her er det en fordel at døren er koblet til bygningsstyringssystemer. For driftsansvarlige ligger fordelen først og fremst i oversikten over anleggets tilstand: De kan overvåke tilstanden sentralt, koordinere ulike systemer og motta informasjon om feil eller vedlikehold på et tidlig tidspunkt.
Oppnå beskyttelsesmål: Hva planleggere bør ta hensyn til i forbindelse med den nye standarden DIN 18040
DIN 18040 bygger på beskyttelsesmål som på mange steder går foran kravene. Deretter angir standarden hvordan dette målet kan gjennomføres. Det er imidlertid mulig å oppnå det aktuelle beskyttelsesmålet på en annen måte enn det som er beskrevet i standarden. Den som velger en annen løsning, må imidlertid faglig dokumentere at det krevede beskyttelsesmålet oppnås på en tilsvarende måte. Et prosjektspesifikt barrièrefrihetskonsept eller en faglig vurdering kan her tjene som dokumentasjon. Det betyr imidlertid ikke at målene kan endres uten videre: Alle mål er ferdige mål, og de tillatte konstruksjonstoleransene må ikke føre til at de angitte målene overskrides eller underskrides. Dermed bør barrièrefrihetsstandarden DIN 18040, særlig når det gjelder komplekse bygninger, ikke oppfattes som en isolert tabell med mål, men som en del av et overordnet planleggingskonsept for barrièrefrihet.
Blir planleggingen av barrierefrie dører mer komplisert med den nye standarden DIN 18040?
Den nye tilnærmingen til betjeningskreftene gjør det klart: Hvorvidt en dør er barrierefri, kan ikke vurderes utelukkende på grunnlag av én enkelt produktegenskap.
Ved planleggingen spiller blant annet følgende faktorer inn:
- Dørbladets bredde og vekt
- Nødvendig innstilling av lukkekraften på dørlukkeren
- Dørhengsler og tetninger
- Brukte dørbeslag
- Elektriske sluttstykker i adgangskontrollsystemer
- Krav til brann- og røykvern
- Plassering av dørelementet i en rømningsvei i forbindelse med barrierefri selvredning
Dersom de tillatte betjeningskreftene overskrides ved en manuell løsning, eller dersom det stilles ytterligere krav til komfort og selvredning, kan det være nødvendig med en automatisert dørløsning.
GEZE tar hensyn til disse faktorene ved utformingen av dørsystemer. For manuelt betjente dører kan for eksempel dørlukkerløsninger som TS 5000 ECline eller TS 7000 være egnet. Hvilken løsning som oppfyller de respektive kravene til betjeningskraft, må vurderes ut fra det komplette dørelementet og monteringsforholdene.
Når det gjelder multifunksjonelle dører, er det ikke lenger nok å bare ta hensyn til ett enkelt krav: Barrièrefrihet, brannvern og dørens tekniske funksjon må planlegges som et helhetlig system.
Dipl.-Ing. Arch. Günther WeizenhöferSjekkliste: Hva innebærer den nye DIN 18040 for arkitekter og planleggere?
Revisjonen av DIN 18040 vil først og fremst understreke betydningen av tidlig tverrfaglig planlegging, ettersom mange krav kun kan rettes opp i etterkant med ekstra arbeidsinnsats og tilhørende merkostnader.
Når det gjelder planlegging, anbefales det derfor å avklare særlig følgende spørsmål på et tidlig stadium i aktuelle prosjekter:
- Hvilke krav til barrièrefrihet gjelder for den aktuelle bygningen og det aktuelle bruksområdet?
- Hvilke dører ligger i rømnings- og redningsveier?
- Hvilke dører må oppfylle krav til brann- eller røykbeskyttelse?
- Hvilke driftskrav må overholdes i den konkrete bruken?
- Kan man oppnå disse driftskreftene med en manuell dørløsning?
- Hvor kan det være behov for en dørlukker med frisvingfunksjon eller en automatisk dør?
- Hvilke ettermonteringsmuligheter bør det allerede legges til rette for i selve bygningen?
- Hvordan er dørautomatisering, styring av rømningsveier, adgangskontroll og byggautomasjon koordinert med hverandre?
- Befinner dørelementet seg innenfor virkeområdet til et trykkventilasjonsanlegg?
- Hvilke krav stilles i brannvernskonseptet når det gjelder tilgjengelig selvredning?
Jo tidligere disse aspektene tas med i betraktningen, desto lettere blir det å oppdage funksjonelle konflikter mellom barrièrefrihet, brannvern og dørteknologi allerede i planleggingsfasen.
Det viktigste om den reviderte DIN 18040 i korthet
- Barrierefri selvredning vil bli lagt større vekt på: Personer med nedsatt funksjonsevne skal i en nødsituasjon så langt det er mulig kunne komme seg til et trygt område uten hjelp fra andre.
- Tersklene blir lavere: Den hittil maksimalt tillatte høyden på 2 cm vil bli redusert til 1 cm.
- Kreftene som må påføres blir mer konkrete: Den faktiske kraften som kreves på dørhåndtaket vil være avgjørende.
- Dørteknologi betraktes i større grad som et helhetlig system: Alle krav til dørsystemet må planlegges samlet.
- Å kombinere brannvern og barrièrefrihet: Spesielt selvlukkende brann- og røykbeskyttelsesdører stiller høye krav til barrièrefri betjening.
- Muligheten for ettermontering blir stadig viktigere: Enkelte dører bør allerede i planleggingsfasen utformes slik at løsninger for enklere betjening kan ettermonteres senere.
