Byggautomasjon – intelligent bygningsdrift i nettverk

Det er ikke bare biler som vil kjøre selv i fremtiden: Bygninger blir også stadig mer automatiserte. De regulerer oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg automatisk. De skifter belysning til riktig nivå avhengig av den ytre lysstyrken og om det er folk til stede i rommet. De trekker opp eller senker persienner, og åpner og lukker vinduer og dører. Og de gjør alt dette samtidig som de svarer nøyaktig på brukernes eller beboernes behov når de passerer gjennom bygningen. Når de forlater bygningen, reduseres energiforbruket automatisk til et minimum, tilgangspunktene låses og alarmsystemet aktiveres.

Denne typen automatiseringsteknikk er nå installert i alle nye offentlige bygninger og kommersielle eiendommer. Eldre, eksisterende egenskaper er også optimalisert. Nøkkelordet er definitivt byggautomasjon. Automatisering betyr enhver handling som ikke utføres av et menneske som påvirker en enhet eller et system. Byggautomasjon (BA) viser til summen av utstyr som brukes til automatisk styring, regulering, overvåking og optimalisering i bygninger.

Dette betyr at alle sensorer, aktuatorer, betjeningselementer, forbrukere og andre tekniske enheter i bygningen er koblet sammen. Bygningsautomatisering utfører deretter automatisk spesifikke funksjonelle prosesser som en del av bygningsteknikken, i samsvar med de foreskrevne innstillingene. Teknisk bygningsutrustning, som ofte kan være sammensatt, styres derfor effektivt og sentralt. Målet er å gjøre byggevirksomheten mer energieffektiv, økonomisk og tryggere og å tilby maksimal komfort både for brukere og beboere.

Feltnivået innebærer utforming av alle funksjoner og måling og rapportering av data. Disse dataene kommer fra sensorer (for eksempel temperaturfølere, luftkvalitetsensorer, lyssensorer, bevegelsessensorer, vinduskontakter, vindhastighetsmålere, regnsensorer) og aktuatorer (servomotorer for ventiler og klaffer, bryter- og dimmingsutstyr for belysning, drev for solskjerm, vinduer og dører) og andre knapper og brytere.

Applikasjonsnivået angår sortering og vurdering av informasjon. Bryter- og posisjoneringskommandoer sendes tilbake til feltnivå. De kan imidlertid også overføres til alle de andre nivåene på kommandonivået.

Administrasjonsnivået overvåker systemet og optimaliserer dets virkemåte ved hjelp av spesiell programvare, det vil si bygningsdrift. Programvaren visualiserer og lagrer informasjon og data.

For å overføre informasjon fra sensorene eller posisjonskommandoer til aktuatorer, må enhetene kobles sammen i et delt nettverk.

EU-forskrift om bygningers samlede energieffektivitet

EUs forskrift om bygningers samlede energieffektivitet er driveren bak byggautomasjon. Tross alt er 40 prosent av det totale energiforbruket i EU innenfor byggesektoren. I henhold til EU-forskriften må den samlede energiprestasjonen til alle bygninger forbedres. Dette er først og fremst avhengig av bygningens utforming og det tekniske bygningsutrustning art. Anleggene kan også forbedres ytterligere ved å installere et automatiseringssystem.

En studie ved Biberach University of Applied Sciences ("Ensuring energy efficiency via building automation with respect to DIN V 18599 and DIN EN 15232") undersøkte hvor mye energi de enkelte funksjonene i byggautomasjon kan spare. Blant studieresultatene viste det seg at automatisert belysning i kombinasjon med en lysstyrende utvendig persienne ga et besparingspotensial på rundt 40 prosent. Hvis investeringskostnader og besparelser sammenlignes, er resultatet en gjennomsnittlig amortiseringstid på to til ti år for et sentraltdriftskontrollanlegg (BMS).

Oppsummert identifiserte studien at byggautomasjon kunne gi et stort bidrag til energieffektiviteten til et bygg. Dermed er det vitenskapelig bekreftet at normal brukeratferd ofte fører til unødvendig høyt energiforbruk.

Automasjon som en 'ideell' bruker

'Ideelle' brukere må slå av oppvarmingen når de lufter rom, og deretter lukke vinduer igjen så raskt som mulig. I tillegg vil de bare slå på lysene hvis rommet brukes, og deretter bare bruke antallet lys som trengs. I ubrukte rom, og vanligvis om natten eller på helligdager, ville de merkbart redusere lufttemperaturen på kontorer.

Siden disse typer ideelle brukere er svært sjeldne – ikke-ideelle brukere glemmer åpne vinduer og lar dem være åpne over natten – kan dette gapet lukkes betydelig ved hjelp av bygningsautomatisering. Smarte bygninger oppfører seg derfor på en mer energieffektiv måte enn mennesker.